Regjeringen vil innføre 15-årsgrense for når unge kan samtykke til at personopplysningene deres kan behandles av sosiale medier. I praksis betyr dette en heving av grensen for når unge kan opprette sin egen bruker på plattformer som TikTok, Snapchat og Instagram uten godkjenning fra foreldre. 

I dag er denne grensen på 13 år. Regjeringen sier også at de tar sikte på å lovregulere en absolutt aldersgrense for sosiale medier. Til tross for dagens 13-årsgrense, er over halvparten av norske niåringer og nesten alle tolvåringer på sosiale medier. Det viser undersøkelsen Barn og Medier 2024, hvor Medietilsynet har spurt barn og unge i alderen 9–18 år om deres mediebruk. 

Medietilsynets undersøkelser viser også at barn og unge utsettes for skadelig påvirkning i sosiale medier, både når det gjelder design og innhold, forklarer direktør Mari Velsand i Medietilsynet.

– Vi ser også en utvikling der barna er yngre når de får mobiltelefon, og dermed i større grad får tilgang til internett uten voksnes tilstedeværelse.

Blant barn mellom ni og elleve år har hele 94 prosent egen mobil – noe som er en økning på ni prosent sammenlignet med andelen for ti år siden, viser Barn og medier 2024.

– At det vurderes hvordan aldersgrenser kan lovfestes med utgangspunkt i en skadelighetsvurdering, er bra. I mellomtiden er vår klare anbefaling at foreldre ikke bør la barna få tilgang til sosiale medier, hvis de er yngre enn aldersgrensen, sier Velsand.

​​Denne grensen er altså 13 år i dag – men kan om kort tid bli hevet til 15.